Shadows of Deceit: En førpremiere som går inn i historiebøkene – på verst tenkelige måte
Superstjerner, dette er kanskje det rareste, tristeste og mest surrealistiske blogginnlegget jeg noensinne har skrevet. For hva sier man egentlig om en film som startet som en av årets mest etterlengtede før traileren kom, men som nå er blitt et symbol på ren tragedie? Førpremieren til Shadows of Deceit var alt annet enn det noen hadde sett for seg.
En merkelig start
Allerede før jeg gikk inn i salen, merket jeg at noe føltes litt rart. Utenfor sto det en liten gruppe mennesker med plakater i stille protest mot filmen. Jeg vet ikke helt hva de prøvde å oppnå, men de ville vel protestere mot at de lagde filmen selv etter at Rebecca Bennet døde – men stemningen de skapte var mildt sagt rar. De sa ingenting, bare stod der og stirret på oss som gikk inn. Jeg snek meg et lite videoklipp av dem, se selv så creepy!
Traileren – og starten av filmen
Jeg må være ærlig med dere, superstjerner: traileren til Shadows of Deceit var ikke akkurat overbevisende, se min review av den her. Selv med Rebecca Bennet og Niclas Fisher i hovedrollene, virket filmen som en klisjéfylt blanding av mørke blikk og pseudodypt dialog. Så jeg hadde ikke skyhøye forventninger, men jeg håpet i det minste at filmen ville overraske meg.
Dessverre gjorde den ikke det. Fra de første minuttene av filmen var det tydelig at Max Beckmanns besettelse av detaljer ikke alltid er en styrke. Den så fantastisk ut, for all del – kostymene, lyset, alt var på plass – men det var som å stirre på en dyr kake som smaker papp. Følelsene var flate, spenningen føltes konstruert, og selv Rebecca og Niclas, så talentfulle som de var, virket litt… fastlåste. Kanskje presset rundt innspillingen snek seg inn i rollene deres?
Katastrofen midtveis
Og så, superstjerner, kom sjokket. Midt i en av filmens mer intense scener stoppet filmen brått. Lysene i salen kom på, og en tydelig preget konferansier gikk opp på scenen. Han delte nyheten vi aldri hadde forestilt oss: Niclas Fisher var blitt funnet død i hjemmet sitt. Stemningen i salen gikk fra ubehagelig til lamslått. Noen begynte å gråte, andre reiste seg og forlot salen umiddelbart. Jeg satt selv helt stille og prøvde å prosessere hva jeg nettopp hadde hørt.
En tragisk kultklassiker i emning?
At både Rebecca Bennet og Niclas Fisher nå er borte, gir Shadows of Deceit en mørk aura den aldri var ment å ha. La oss være ærlige: filmen hadde neppe blitt noe mesterverk, men med denne tragiske bakhistorien vil den garantert bli snakket om i tiår fremover. Folk elsker drama, og denne filmen har blitt et slags monument over to tapte stjerner.
Men spørsmålet vi må stille oss er: bør vi hylle den? Eller er det noe kynisk ved å bruke disse tragediene til å selge billetter?
Hva tenker dere, superstjerner? Er det riktig å vise denne filmen, eller burde den blitt lagt på hylla som en hyllest til de to stjernene? Del tankene deres i kommentarfeltet – som alltid, jeg vil høre alt!
XOXO, Caroline Rivera
Collapsible content
Kommentarer
HollywoodHuntress:
"Jeg sitter her i ren vantro. Hvordan kan de vise denne filmen med alt som har skjedd? Det føles bare så kaldt og kynisk. Hvil i fred, Rebecca og Niclas. Dette er bare tragisk."
FilmBuff93:
"Seriøst, dette er Hollywood på sitt verste. De burde aldri ha sluppet denne filmen ut i verden. Hele greia skriker ‘profitt foran respekt’."
RebeccaRules:
"Jeg er knust. Rebecca var en av de beste skuespillerne vi hadde, og nå dette med Niclas? Dette føles som en dårlig drøm. Hvil i fred til begge to. De fortjener så mye bedre. Kudos til de få som turte stille opp å protestere"
DramaQueen42:
"Jeg får ikke hodet rundt det. Hvordan klarer folk å sitte gjennom en film når alt dette henger over den? Det må være noe galt med prioriteringene her."
TheRealTeaSpiller:
"Alt ved dette føles galt. Jeg trodde Max Beckmann var en perfeksjonist med respekt for kunsten, men dette føles bare kynisk. RIP, men nei takk til denne filmen."
ShadyShadowsFan:
"OK, alle sammen, la oss roe ned litt. Max Beckmann er en GUD, ok? Han lager filmer som er for intellektuelle for den gjennomsnittlige seeren, det er derfor dere ikke forstår hvor bra Shadows of Deceit faktisk er. Dette er ikke profitt, det er kunst. Beklager, men dere tar feil."
PopcornQueen:
"ShadyShadowsFan, dette er ikke tiden for å skryte av Max Beckmann. To mennesker er døde, og det eneste du bryr deg om er regissøren? Les rommet."
TinselTownTruth:
"Niclas var en skikkelig good guy! Hørte at han kjempet for at favorittartisten, en helt ukjent, ung, lokal artist, skulle få oppdraget med å lage det originale soundtracket til Shadows of Deceit. For en fyr. RIP!"
StarryEyedFanatic: "Hvordan ble vi så distansert fra det som faktisk betyr noe? To talentfulle mennesker er borte, og alt Hollywood klarer å gjøre er å fortsette showet. Dette er bare trist. Hvil i fred."